{"id":101561,"date":"2026-08-11T13:53:28","date_gmt":"2026-08-11T11:53:28","guid":{"rendered":""},"modified":"2026-08-11T22:18:42","modified_gmt":"2026-08-11T20:18:42","slug":"0198cc845f2d-b4b41360-8d89-4b26-8197-c06029e0fcc1","status":"publish","type":"nva_publication","link":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/publications\/0198cc845f2d-b4b41360-8d89-4b26-8197-c06029e0fcc1\/","title":{"rendered":"Intensiv skogoverv\u00e5king i 2004.\r\nResultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norge"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">I 2004 ble 8 flater i Norge intensivt overv\u00e5ket for \u00e5 f\u00f8lge utviklingen av skog\u00f8kosystemet.<br \/>\nDisse flatene inng\u00e5r i det nasjonale \u00abOverv\u00e5kingsprogram for skogskader\u00bb, og er ogs\u00e5 en del<br \/>\nav det europeiske nettverket av intensive skogoverv\u00e5kingsflater i 37 land med til sammen 800<br \/>\nflater. Intensiv skogoverv\u00e5king er utf\u00f8rt her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle<br \/>\ntidsserier som kan beskrive endringer i skog\u00f8kosystemet. Hovedform\u00e5let er \u00e5 beskrive<br \/>\nskogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger p\u00e5 skog\u00f8kosytemet.<br \/>\nResultater fra overv\u00e5kingen i 2004 presenteres i denne rapporten.<br \/>\nTr\u00e6rnes kronetetthet avtok noe p\u00e5 flatene p\u00e5 S\u00f8rvestlandet mens den \u00f8kte i Nord-Norge.<br \/>\nGjennomsnittet viste derfor ingen endring i kronetetthet for Level 2 flatene. Kronefarge for<br \/>\ngran er imidlertid blitt noe d\u00e5rligere over hele landet siden 2003 med en st\u00f8rre andel misfargede<br \/>\ntr\u00e6r. Med unntak av Hurdal og Osen ser det ut til at grantr\u00e6rne p\u00e5 flatene i S\u00f8r-Norge<br \/>\nhar noe redusert helsetilstand. Denne tendensen ble bare observert for \u00d8stlandet p\u00e5 skogoppsynets<br \/>\nflater. De h\u00f8yeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser er fortsatt<br \/>\nlengst s\u00f8r i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedb\u00f8r har avtatt med 60\u2013<br \/>\n90 % de siste 20 \u00e5rene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av<br \/>\nnitrogenforbindelser i nedb\u00f8r har ikke endret seg like tydelig, men ogs\u00e5 her er det en nedgang<br \/>\nde siste ti \u00e5ra. Ozonkonsentrasjonene p\u00e5virkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og<br \/>\nher har vi ikke klart \u00e5 p\u00e5vise noen klare trender. Det ble ikke observert overskridelser av grenseverdien<br \/>\nfor ozoneksponering av vegetasjonen i 2004. Graset smyle har \u00f8kt i mengde p\u00e5 alle<br \/>\ntre overv\u00e5kingsfeltene p\u00e5 \u00d8stlandet de siste fem \u00e5ra. P\u00e5 K\u00e5rvatn i M\u00f8re og Romsdal var det<br \/>\nen tilbakegang. Smylemengden \u00f8ker vanligvis med \u00f8kt nitrogendeposisjon, og er derfor en<br \/>\nviktig indikatorart.<br \/>\nVi har ikke klare beviser p\u00e5 at skogen i Norge er direkte eller indirekte skadet av langtransporterte<br \/>\nluftforurensninger. I Norge er luftforurensninger og aluminiumsforbindelser i jordvann<br \/>\nobservert med lavere konsentrasjoner enn grenseverdier for skadelige effekter. Sulfatkonsentrasjoner<br \/>\ni jordvann er betydelig p\u00e5virket av langtransportert svoveltilf\u00f8rsel, men forel\u00f8pig<br \/>\ntyder det ikke p\u00e5 at skogen er blitt merkbart skadet. Nitrogendeposisjon har trolig f\u00f8rt<br \/>\ntil \u00f8kt tilvekst i skog i Norge mens redusert tilvekst grunnet sulfatdeposisjon er vanskelig \u00e5<br \/>\np\u00e5vise i Norge. Virkningen av Nitrogen- og Sulfatdeposisjon p\u00e5 tr\u00e6rs tilvekst motvirker hverandre,<br \/>\nslik at en negativ effekt av sulfatdeposisjon p\u00e5 tilvekst likevel ikke kan utelukkes. Det<br \/>\ner likevel betydelige forskjeller i observerte m\u00e5linger mellom flatene, og disse forskjellene<br \/>\nkan ogs\u00e5 tilskrives geologiske, klimatiske, topografiske og skoglige forhold i tillegg til de<br \/>\nlangtransporterte forurensninger.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"_searchwp_excluded":"","_id":"","_status":"PUBLISHED","_sync_date":"2026-08-11 13:53:28","footnotes":""},"nva_tax_category":[1055],"class_list":["post-101561","nva_publication","type-nva_publication","status-publish","hentry","nva_tax_category-report"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/101561","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication"}],"about":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/nva_publication"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/101561\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":101562,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/101561\/revisions\/101562"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=101561"}],"wp:term":[{"taxonomy":"nva_tax_category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_tax_category?post=101561"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}