{"id":103997,"date":"2026-09-04T15:39:00","date_gmt":"2026-09-04T13:39:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/publikasjoner\/skogens-helsetilstand-i-norge-resultater-fra-skogskadeovervakingen-i-2013\/"},"modified":"2026-09-04T15:39:00","modified_gmt":"2026-09-04T13:39:00","slug":"skogens-helsetilstand-i-norge-resultater-fra-skogskadeovervakingen-i-2013","status":"publish","type":"nva_publication","link":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/publications\/skogens-helsetilstand-i-norge-resultater-fra-skogskadeovervakingen-i-2013\/","title":{"rendered":"Skogens helsetilstand i Norge &#8211; resultater fra skogskadeoverv\u00e5kingen i 2013"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">Skogoverv\u00e5king i Norge og andre land i Europa har blitt utf\u00f8rt siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver skogens helsetilstand i tid og rom og dokumenterer endringer i skog\u00f8kosystemet b\u00e5de p\u00e5 nasjonalt og europeisk niv\u00e5. I denne rapporten presenteres resultater fra (i) registreringer av skogens helsetilstand p\u00e5 de landsrepresentative overv\u00e5kingsflatene og fra (ii) skog\u00f8kologiske analyser p\u00e5 de intensive overv\u00e5kingsflatene. Disse to flatesettene inng\u00e5r i det nasjonale Overv\u00e5kingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av det europeiske skogoverv\u00e5kingsprogrammet ICP Forests. Det presenteres videre resultater fra (iii) overv\u00e5kingen av askeskuddsyke og fra (iv) andre skogskaderegistreringer i 2013. Gjennomsnittlig kronetetthet hos gran i den landsrepresentative skogoverv\u00e5kingen (OPS Level I) avtok og var i 2013 p\u00e5 det laveste niv\u00e5et siden 2007, mens kronetetthet hos furu \u00f8kte til det h\u00f8yeste niv\u00e5et siden 1991. Det var betydelige regionale forskjeller i kronetetthet, s\u00e6rlig hos gran. Det var lite, men noe \u00f8kende misfarging hos begge treslagene i 2013. Antall biotiske og abiotiske skader hos gran og furu \u00f8kte betydelig i 2013, mens skadeomfanget p\u00e5 bj\u00f8rk var omtrent uforandret sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Skadeomfanget p\u00e5 andre lauvtr\u00e6r var vesentlig lavere enn p\u00e5 bj\u00f8rk. Den lave kronetettheten og noe \u00f8kte misfargingen hos gran skyldes sannsynligvis omfattende frostt\u00f8rkeskader og granrustangrep. Kronetettheten hos gran p\u00e5 de tre intensive overv\u00e5kingsflatene (OPS Level II) \u00f8kte i 2013, mens den gikk ned hos furu. Det ble observert lite misfarging og f\u00e5 skader p\u00e5 de intensive overv\u00e5kingsflatene. \u00c5rsmiddelkonsentrasjonene av svoveldioksid og sulfat i luft, m\u00e5lt p\u00e5 fire stasjoner i fastlands-Norge, var h\u00f8yest p\u00e5 den intensive overv\u00e5kingsflata i Birkenes, mens Hurdal hadde det h\u00f8yeste niv\u00e5 av nitrogendioksid. \u00c5rsmiddelkonsentrasjonene i 2013 var generelt en del lavere sammenlignet med foreg\u00e5ende \u00e5r. Avsetninger av svoveldioksid og sulfat har blitt redusert siden 1980 i fastlands-Norge. \u00c5rsmiddelkonsentrasjonen av ammonium viser en signifikant reduksjon siden 1993. For summen nitrat + salpetersyre og sum ammoniakk + ammonium har det derimot v\u00e6rt en \u00f8kning i konsentrasjonsniv\u00e5et p\u00e5 flere stasjoner, mens avsetningen av nitrogendioksid har hatt en signifikant reduksjon p\u00e5 fastlandsstasjonene. M\u00e5lingene av bakken\u00e6rt ozon i Norge i 2013 viste generelt lave verdier, og grenseverdien for landbruksvekster og skog ble ikke overskredet p\u00e5 noen av stasjonene. Siden 1990 har det v\u00e6rt en svak reduksjon i deposisjon av uorganisk nitrogen i kronedrypp p\u00e5 de intensive overv\u00e5kingsflatene i Birkenes og Osen, mens Hurdal ikke viser noen tydelig trend. Det er ikke p\u00e5vist noen tydelig trend i avsetning av uorganisk nitrogen de siste \u00e5rene p\u00e5 noen av flatene. Deposisjon av antropogent sulfat i nedb\u00f8r ble sterkt redusert p\u00e5 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet som et resultat av reduserte SO2-utslipp i Europa, men har ikke endret seg mye de siste \u00e5rene. Konsentrasjonen av antropogent sulfat i kronedrypp og jordvann i Norge ble tilsvarende redusert, men det har ikke v\u00e6rt store endringer i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. Aluminiumkonsentrasjonene i jordvann har v\u00e6rt relativt stabile og har ligget under den toksiske grensen de siste \u00e5rene. Birkenes, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde i 2013, som i tidligere \u00e5r, de h\u00f8yeste svovelverdier i barn\u00e5lene av alle overv\u00e5kingsflater, selv om verdiene hadde avtatt noe i forhold til 2011. Birkenes hadde ogs\u00e5 den h\u00f8yeste konsentrasjonen av nitrogen i barn\u00e5lene av alle flater, selv om nitrogenverdiene ogs\u00e5 her var lave. I Osen var nitrogeninnholdet i barn\u00e5lene veldig lavt og er antakelig utilstrekkelig i forhold til de h\u00f8ye kalsium- og fosforverdiene i barn\u00e5lene p\u00e5 denne flata. Vegetasjonsanalysen i Birkenes viste at det generelt var sm\u00e5 endringer i artenes dekning i 2013 i forhold til i 2008. Ingen arter av lyng, urter og gras viste signifikante endringer i dekning i perioden 1991-2013. Redusert dekning av relativt sm\u00e5 levermoser og \u00f8kt dekning av relativt store bladmoser i Birkenes samsvarer med observasjoner gjort i permanente overv\u00e5kingsflater i eldre norsk granskog, og har blitt koblet til milde h\u00f8ster og noe lengre vekstsesonger de siste \u00e5rene. Askeskuddsyke er n\u00e5 spredd over store deler av \u00d8stlandet, S\u00f8rlandet og Vestlandet. Sykdommen har i 2013 spredd seg videre nordover gjennom Sogn og Fjordane og inn i M\u00f8re og Romsdal. De nordligste funnene ble gjort p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Soppen askeskuddbeger, som for\u00e5rsaker askeskuddsyken, stammer trolig fra Asia. P\u00e5 overv\u00e5kingsflatene i askebestand p\u00e5 \u00d8stlandet, som ble etablert i 2009, fortsatte den dramatiske utviklingen for de sm\u00e5 asketr\u00e6rne. Andelen sterkt skadde og d\u00f8de\/d\u00f8ende sm\u00e5tr\u00e6r \u00f8kte fra noen f\u00e5 prosent i 2009 til over 60 % av de registrerte tr\u00e6rne i 2013. Kroneutglisningen hos de store asketr\u00e6rne p\u00e5 \u00d8stlandsflatene har \u00f8kt saktere i samme periode. Likevel var mer enn en tredjedel av de store tr\u00e6rne sterkt skadet eller d\u00f8de i 2013. P\u00e5 askeoverv\u00e5kingsflatene p\u00e5 Vestlandet, som ble etablert i 2012, ble det i 2013 registrert en tydelig forverring i kronetilstanden p\u00e5 to av flatene, ogs\u00e5 her f\u00f8rst og fremst hos de sm\u00e5 asketr\u00e6rne. 2013 var et gunstig \u00e5r for mange soppskadegj\u00f8rere. Det ble registrert mye granrustangrep p\u00e5 \u00d8stlandet. Mange tr\u00e6r ble angrepet for andre \u00e5r p\u00e5 rad med misfarging og kroneutglisning og dermed tilveksttap som f\u00f8lge. R\u00f8dbandsyke, som for\u00e5rsakes av r\u00f8dbandsoppen og angriper furun\u00e5ler, ble i 2013 funnet i 10 nye kommuner p\u00e5 \u00d8stlandet. I enkelte bestand i Engerdal og Trysil var angrepene relativt sterke, trolig de sterkeste som er registrert i Europa p\u00e5 vanlig furu. R\u00f8dbandsoppen ser ut til \u00e5 v\u00e6re i stadig spredning, og begunstiges trolig av et mildere klima. Niv\u00e5et av granbarkbiller i de utsatte fellene var i 2013 lavere enn i 2012. Angrep av seljebladbille p\u00e5 selje og andre Salix-arter har n\u00e5 p\u00e5g\u00e5tt i flere \u00e5r i Midt-Norge, og det har v\u00e6rt en generell \u00f8kning i skadeomfanget med flere og flere ber\u00f8rte kommuner. Langvarig tele i bakken tidlig i vekstsesongen og store variasjoner mellom natt- og dagtemperaturer f\u00f8rte til omfattende frostt\u00f8rke- og telet\u00f8rkeskader p\u00e5 einer, lyng og gran i store deler av S\u00f8r-Norge. Skadde grantr\u00e6r mistet mye n\u00e5ler med nedsatt kronetetthet som f\u00f8lge. Telen f\u00f8rte enkelte steder ogs\u00e5 til oksygenmangel i bakken med rotkvelning og sterkt misfargete\/d\u00f8de n\u00e5ler hos grantr\u00e6rne som f\u00f8lge. Flere stormer rammet Norge i 2013 og sterkest ble skadene p\u00e5 skogen i Nord-Tr\u00f8ndelag. I alt ansl\u00e5s det at rundt 500 000 m3 t\u00f8mmer bl\u00e5ste overende. Sommeren 2013 var varm og t\u00f8rr, og fra juli ble det observert t\u00f8rkesymptomer p\u00e5 mange forskjellige treslag, s\u00e6rlig l\u00f8vtr\u00e6r, som sto p\u00e5 t\u00f8rkeutsatte steder.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"_searchwp_excluded":"","_id":"","_status":"PUBLISHED","_sync_date":"2026-09-02 16:20:51","footnotes":""},"nva_tax_category":[1055],"class_list":["post-103997","nva_publication","type-nva_publication","status-publish","hentry","nva_tax_category-report"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/103997","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication"}],"about":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/nva_publication"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/103997\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=103997"}],"wp:term":[{"taxonomy":"nva_tax_category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_tax_category?post=103997"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}