{"id":115751,"date":"2026-09-11T15:10:20","date_gmt":"2026-09-11T13:10:20","guid":{"rendered":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/publikasjoner\/statoils-overvakingsprogram-for-snohvit-overvaking-av-vegetasjon-og-jord-gjenanalyser-i-2013\/"},"modified":"2026-09-11T15:10:20","modified_gmt":"2026-09-11T13:10:20","slug":"statoils-overvakingsprogram-for-snohvit-overvaking-av-vegetasjon-og-jord-gjenanalyser-i-2013","status":"publish","type":"nva_publication","link":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/publications\/statoils-overvakingsprogram-for-snohvit-overvaking-av-vegetasjon-og-jord-gjenanalyser-i-2013\/","title":{"rendered":"Statoils overv\u00e5kingsprogram for Sn\u00f8hvit. Overv\u00e5king av vegetasjon og jord \u2013 gjenanalyser i 2013"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">Petroleumsanlegget p\u00e5 Melk\u00f8ya utenfor Hammerfest tar imot naturgass fra feltene Sn\u00f8hvit, Albatross<br \/>\nog Askeladd i Barentshavet. Her prosesseres og nedkj\u00f8les naturgassen til flytende gass<br \/>\n(LNG) for videre distribuering. LNG-anlegget p\u00e5 Melk\u00f8ya ble startet opp i 2007 og slipper ut<br \/>\nkarbondioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom<br \/>\nmetan (nmVOC), svoveldioksid (SO2) og hydrogendioksid (H2S) fra energiproduksjon og prosessanlegg.<br \/>\nUtslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt p\u00e5virke terrestriske \u00f8kosystemer<br \/>\nved forsuring og gj\u00f8dsling av jordsmonn og vegetasjon. Utslippene fra LNG-anlegget<br \/>\ner beregnet til \u00e5 ligge under gjeldene kritiske t\u00e5legrenseverdier for terrestriske naturtyper, men<br \/>\nt\u00e5legrenseverdiene i arktisk\/alpine naturtyper er imidlertid usikre. For \u00e5 kunne dokumentere<br \/>\neventuelle effekter av utslipp til luft, ble det i 2006 (f\u00f8r utslipp) etablert et overv\u00e5kingsprogram<br \/>\nfor vegetasjon og jord i influensomr\u00e5det fra LNG-anlegget p\u00e5 Melk\u00f8ya. Grunnlagsunders\u00f8kelsen<br \/>\nble utf\u00f8rt samme \u00e5r, og gjenanalyse ble utf\u00f8rt i 2008 og 2013 etter samme metodikk som i 2006.<br \/>\nTo overv\u00e5kingsomr\u00e5der ble opprettet i 2006, ett med estimert relativt h\u00f8y avsetning av nitrogen,<br \/>\nnord\u00f8st p\u00e5 Kval\u00f8ya ved Fors\u00f8l og ett omr\u00e5de med relativt lav avsetning s\u00f8r p\u00e5 Kval\u00f8ya ved<br \/>\nStangnes. Omr\u00e5dene er samkj\u00f8rt med Norsk institutt for luftforskning (NILU) sine overv\u00e5kingsstasjoner<br \/>\nfor luft- og nedb\u00f8rskvalitet. Innen hvert omr\u00e5de utf\u00f8res det en integrert overv\u00e5king av<br \/>\nvegetasjonens artssammensetning, plantevekst, fotosynteseaktivitet og kjemisk innhold av planter<br \/>\nog jord i to atskilte naturtyper (n\u00e6ringsfattig kreklinghei og bakkemyr).<br \/>\nVegetasjonen overv\u00e5kes i permanent oppmerkede ruter (1m \u00d7 1m i arktisk hei og 0,5m \u00d7 0,5m<br \/>\np\u00e5 myr). I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes<br \/>\nh\u00f8yde og dekning. Plantevekst m\u00e5les i hvert omr\u00e5de p\u00e5 fjellkrekling, etasjemose, rusttorvmose<br \/>\nog brun fargelav. Individene er beskyttet mot beite av rein ved hjelp av skjermer. Unders\u00f8kelse<br \/>\nav plantenes vitalitet utf\u00f8res ved m\u00e5linger av fotosynteseaktivitet p\u00e5 molte, vanlig duskull, fjellkrekling,<br \/>\nrusttorvmose og laven storvrenge. Lys reinlav\/fjellreinlav (reinlav) og rusttorvmose analyseres<br \/>\nfor kjemisk innhold, Kjeldahl-nitrogen, tungmetallene bly (Pb), nikkel (Ni) og sink (Zn) og<br \/>\npolyaromatiske hydrokarboner (PAH). Jordpr\u00f8ver fra hver av naturtypene, analyseres for pH,<br \/>\nKjeldahl-nitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet, basemetning, Pb, Ni og Zn og<br \/>\nPAH. De kjemiske analysene av planter og jord utf\u00f8res av Norsk institutt for skog og landskap<br \/>\nog NILU.<br \/>\nGjenanalysen av vegetasjonens artssammensetning viste sv\u00e6rt f\u00e5 endringer i mengdeforhold<br \/>\nmellom artene fra 2006 til 2013. Endringene skyldes trolig \u00e5r til \u00e5r variasjoner. Det ble heller ikke<br \/>\nm\u00e5lt s\u00e6rlige endringer av arter som normalt responderer positivt p\u00e5 nitrogengj\u00f8dsling, slike som<br \/>\ngress og urter. Lav har g\u00e5tt noe tilbake pga. \u00f8kt beitepress fra reinsdyr. Det er s\u00e5ledes ingen<br \/>\nindikasjon p\u00e5 at en eventuell forurensing fra LNG-anlegget p\u00e5 Melk\u00f8ya skal ha p\u00e5virket vegetasjonens<br \/>\nartssammensetning og mengdeforhold mellom arter.<br \/>\nVeksthastighet av fjellkrekling i heia p\u00e5 Fors\u00f8l er lavere enn p\u00e5 Stangnes, b\u00e5de i 2008 og 2013,<br \/>\nmens veksthastighet av fjellkrekling p\u00e5 myr er lik p\u00e5 begge lokalitetene. Veksthastigheten av<br \/>\nfjellkrekling i heia p\u00e5 Fors\u00f8l har \u00f8kt fra 2008 til 2013. Det er ingen forskjell mellom veksthastighet<br \/>\nav brun fargelav og etasjemose p\u00e5 de to lokalitetene, mens veksthastigheten for rusttorvmose<br \/>\ner h\u00f8yest p\u00e5 Fors\u00f8l.<br \/>\nHammerfest, Melk\u00f8ya, Kval\u00f8ya, LNG-anlegg, forurensing, forsuring, gj\u00f8dsling, nitrogen, arktisk\/alpin vegetasjon, plantevekst, fotosynteseaktivitet, plantekjemi, jordkjemi, polyaromatiske hydrokarboner, LNG plant, pollution, <\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"_searchwp_excluded":"","_id":"","_status":"PUBLISHED","_sync_date":"2026-09-11 14:10:27","footnotes":""},"nva_tax_category":[1095],"class_list":["post-115751","nva_publication","type-nva_publication","status-publish","hentry","nva_tax_category-report"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/115751","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication"}],"about":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/nva_publication"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/115751\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=115751"}],"wp:term":[{"taxonomy":"nva_tax_category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_tax_category?post=115751"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}