{"id":119713,"date":"2026-09-11T21:51:07","date_gmt":"2026-09-11T19:51:07","guid":{"rendered":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/publikasjoner\/beregning-av-3-ars-middelkonsentrasjoner-i-grunnkretser-i-oslo-for-perioden-1992-2002\/"},"modified":"2026-09-11T21:51:07","modified_gmt":"2026-09-11T19:51:07","slug":"beregning-av-3-ars-middelkonsentrasjoner-i-grunnkretser-i-oslo-for-perioden-1992-2002","status":"publish","type":"nva_publication","link":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/publications\/beregning-av-3-ars-middelkonsentrasjoner-i-grunnkretser-i-oslo-for-perioden-1992-2002\/","title":{"rendered":"Beregning av 3-\u00e5rs middelkonsentrasjoner i grunnkretser i Oslo for perioden 1992-2002."},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er beregnet 3-\u00e5rs personveide middelkonsentrasjoner av NO2, PM10 og PM2,5 i alle grunnkretser i Oslo for perioden 1992-2002. Beregningene er utf\u00f8rt for et 22 x 18 km2 rutenett, samt for et relativt stort antall bygningspunkter n\u00e6r veiene med st\u00f8rst trafikk. Personveide middelkonsentrasjoner for hver grunnkrets er beregnet ved \u00e5 benytte konsentrasjonsverdier og antall personer tilknyttet bygningspunkter innenfor grunnkretsen, samt tilsvarende data for et ekstra sett med reseptorpunkter (tilleggspunkter) definert innenfor hver grunnkrets. Tilleggspunktene er generert som et homogent og uniformt sett med punkter innenfor hver grunnkrets ved hjelp av en forh\u00e5ndsdefinert prosedyre for tilfeldig trekning av punkter (\u201drandom draw\u201d). Antallet personer tilknyttet tilleggspunktene er definert ved \u00e5 ta restbefolkningen i grunnkretsen utenom bygningspunktene, og fordele dette antallet personer p\u00e5 antallet tilleggspunkter. For tilleggspunktene, samt for de bygningspunktene som ligger utenfor buffersonene rundt veiene med st\u00f8rst trafikk, er det brukt konsentrasjoner fra de km2-rutene som punktene ligger innenfor. Resultatene er fremstilt p\u00e5 kart med en gitt fargeskala for hver komponent, lik for alle \u00e5rene. Konsentrasjonsniv\u00e5etavtar generelt i perioden for alle komponenter. Hvilke grunnkretser som kommer ut med h\u00f8yest eller lavest personveid middelkonsentrasjon varierer noe gjennom perioden, men tar vi utgangspunkt i den siste 3-\u00e5rs perioden 2000-2002, er det grunnkretsene \u00d8kern senter og Gr\u00f8nland rode 1 som kommer d\u00e5rligst ut for NO2 og PM10, og Majorstua, St. Hanshaugen, Fagerborg og Homansbyen som kommer d\u00e5rligst ut for PM2,5. De minst belastede grunnkretsene er for alle komponentene Sv\u00e6rsvann, Stensrud\u00e5sen, S\u00f8rkedalen, Maridalen og Tryvann.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"_searchwp_excluded":"","_id":"","_status":"PUBLISHED","_sync_date":"2026-09-11 15:01:08","footnotes":""},"nva_tax_category":[1095],"class_list":["post-119713","nva_publication","type-nva_publication","status-publish","hentry","nva_tax_category-report"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/119713","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication"}],"about":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/nva_publication"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/119713\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=119713"}],"wp:term":[{"taxonomy":"nva_tax_category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_tax_category?post=119713"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}