{"id":88813,"date":"2026-06-08T13:50:19","date_gmt":"2026-06-08T11:50:19","guid":{"rendered":""},"modified":"2026-06-12T11:22:44","modified_gmt":"2026-06-12T09:22:44","slug":"0198cc41e02d-8bffb7b3-0d18-4b52-b345-c65ae941f83a","status":"publish","type":"nva_publication","link":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/publications\/0198cc41e02d-8bffb7b3-0d18-4b52-b345-c65ae941f83a\/","title":{"rendered":"Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeoverv\u00e5kingen i 2020."},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">Skogens helsetilstand p\u00e5virkes i stor grad av klima og v\u00e6rforhold, enten direkte ved t\u00f8rke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet p\u00e5virker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede \u00f8kningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gj\u00f8r invaderende skadegj\u00f8rere, b\u00e5de allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i n\u00e6r framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeoverv\u00e5kingen i Norge i 2020 og trender over tid.<br \/>\nI den landsrepresentative skogoverv\u00e5kingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere \u00e5r. Det ble registrert lite misfarging hos bartr\u00e6rne.<br \/>\nSkadeniv\u00e5et hos b\u00e5de bartr\u00e6r, bj\u00f8rk og andre l\u00f8vtr\u00e6r var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med sn\u00f8, vind og t\u00f8rke som de viktigste \u00e5rsakene dominerte skadebildet hos alle treslag.<br \/>\nKjemiske analyser av luft og nedb\u00f8r i den intensive skogoverv\u00e5kingen viser at det fortsatt er h\u00f8yest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser p\u00e5 den s\u00f8rligste overv\u00e5kingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den h\u00f8yeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble m\u00e5lt p\u00e5 stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave niv\u00e5er av bakken\u00e6rt ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi p\u00e5 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har p\u00e5vist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet \u00f8kt lystilgang og mye barn\u00e5lstr\u00f8. B\u00e5de hogst utenfor overv\u00e5kingsflata og flere skrantende, r\u00e5teangrepne og d\u00f8de grantr\u00e6r i flata har bidratt til \u00f8kt lystilgang og til st\u00f8rre str\u00f8mengde p\u00e5 bakken. Mange grantr\u00e6r p\u00e5 flata i Hurdal er sterkt preget av r\u00e5te med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere tr\u00e6r p\u00e5 flata har d\u00f8dd de seinere \u00e5rene som f\u00f8lge av r\u00e5teskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter t\u00f8rken i 2018 med p\u00e5f\u00f8lgende barkbilleangrep.<br \/>\nOverv\u00e5king av bj\u00f8rkem\u00e5lere har vist at fjellbj\u00f8rkeskogen b\u00e5de i Nord-Norge og fjellregionene i s\u00f8rlige halvdel av landet har v\u00e6rt utsatt for betydelige utbrudd av bj\u00f8rkem\u00e5lere i l\u00f8pet av perioden 2012\u20132018. Overv\u00e5kingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid p\u00e5 at m\u00e5lerbestandene n\u00e5 er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har m\u00e5lerbestandene allerede n\u00e5dd et bunnpunkt, og bestandene er nedadg\u00e5ende ogs\u00e5 i fjellet i S\u00f8r-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bj\u00f8rkem\u00e5lere de neste par \u00e5rene.<br \/>\nDe fleste fylkene hadde en \u00f8kning i fangstverdiene i barkbilleoverv\u00e5kingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de h\u00f8yeste verdiene ved slutten av utbruddet p\u00e5 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av t\u00f8rke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig \u00f8kning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok d\u00f8gngrader til \u00e5 gjennomf\u00f8re to generasjoner f\u00f8r overvintring.<br \/>\nI august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet p\u00e5 sterkt skadet vrifuru i \u00c5s kommune. Tidligere har det blitt gjort noen f\u00e5 funn av soppen p\u00e5 andre bartrearter i det samme omr\u00e5det. D. sapinea er vanlig i varmere str\u00f8k p\u00e5 flere kontinenter, spesielt p\u00e5 furuarter. De p\u00e5g\u00e5ende klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innf\u00f8rsel av soppen via plantemateriale til bruk i gr\u00f8ntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade p\u00e5 v\u00e5re stedegne bartr\u00e6r&#8230;..<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"_searchwp_excluded":"","_id":"","_status":"PUBLISHED","_sync_date":"2026-06-08 13:50:19","footnotes":""},"nva_tax_category":[1055],"class_list":["post-88813","nva_publication","type-nva_publication","status-publish","hentry","nva_tax_category-report"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/88813","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication"}],"about":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/nva_publication"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/88813\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":88814,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/88813\/revisions\/88814"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=88813"}],"wp:term":[{"taxonomy":"nva_tax_category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_tax_category?post=88813"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}