{"id":94990,"date":"2026-06-29T14:45:16","date_gmt":"2026-06-29T12:45:16","guid":{"rendered":""},"modified":"2026-06-29T16:09:53","modified_gmt":"2026-06-29T14:09:53","slug":"0198cc7a68fe-21d27733-001d-4b0e-86ee-21c828c9600c","status":"publish","type":"nva_publication","link":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/publications\/0198cc7a68fe-21d27733-001d-4b0e-86ee-21c828c9600c\/","title":{"rendered":"Milj\u00f8gifter i rovfuglegg i Norge. Utvikling over tid, og nye giftstoffer"},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\">I 1992 ble overv\u00e5king av milj\u00f8gifter i egg av rovfugl, med dvergfalk som hovedart, tatt inn i Program<br \/>\nfor terrestrisk naturoverv\u00e5king (TOV). Ved \u00e5 i tillegg benytte publiserte og upubliserte data<br \/>\nhelt tilbake til 1966, har en n\u00e5 utviklingstrender for milj\u00f8gifter i egg i l\u00f8pet av de siste fire ti\u00e5r for<br \/>\nenkelte arter. Denne dataserien er dermed en av de aller lengste i sitt slag i Norge. Resultatene<br \/>\nviser i hovedtrekk at niv\u00e5ene av de klassiske milj\u00f8giftene fortsatt er p\u00e5 vei nedover i norske rovfugler,<br \/>\nog de fleste analysene viser niv\u00e5er under antatte faregrenser. Det er noe usikkerhet n\u00e5r<br \/>\ndet gjelder bromerte flammehemmere, da materialet enn\u00e5 er lite og tidsserien kort. Vi har for f\u00f8rste<br \/>\ngang analysert for perfluorerte organiske stoffer (PFC), og det ble funnet urovekkende h\u00f8ye<br \/>\nverdier, p\u00e5 niv\u00e5 med de bromerte flammehemmerne. Et hubroegg fra Hitra hadde de h\u00f8yeste<br \/>\nverdiene som er kjent i fugl i Norge til n\u00e5. Vi vet enda lite om mulige biologiske effekter av disse<br \/>\nstoffene, som brukes til overflatebehandling av tekstiler mv, samt til brannhemmende form\u00e5l. De<br \/>\nfleste organiske milj\u00f8giftene er positivt korrelert med hverandre. Kvikks\u00f8lvniv\u00e5ene ser ut til ha<br \/>\nstabilisert seg p\u00e5 et niv\u00e5 som sannsynligvis er langt over de f\u00f8r-industrielle bakgrunnsniv\u00e5ene, og<br \/>\nhav\u00f8rna, vandrefalken og dvergfalken har de h\u00f8yeste niv\u00e5ene.<br \/>\nFor de fleste artene er eggskallene i ferd med \u00e5 bli tykkere, men de har for de fleste artene enda<br \/>\nikke n\u00e5dd opp til normale verdier fra tiden f\u00f8r DDT kom i alminnelig bruk (f\u00f8r 1947). Det er grunn<br \/>\ntil \u00e5 merke seg at giftniv\u00e5ene ser ut til \u00e5 \u00f8ke hos hubro, men her m\u00e5 det tas forbehold i forhold til<br \/>\nlite materiale. De fleste artene av rovfugl i Norge ser ut til \u00e5 v\u00e6re stabile eller \u00f8kende, og dette<br \/>\nskyldes utvilsomt delvis redusert milj\u00f8giftbelastning. For noen arter, slik som vandrefalken, har<br \/>\nrestriksjoner og forbud mot bruken av noen giftige kjemikalier v\u00e6rt av avgj\u00f8rende betydning for at<br \/>\narten har tatt seg opp igjen. Bruk av rovfuglegg som milj\u00f8giftindikator er vurdert som en ikkedestruktiv<br \/>\nog effektiv m\u00e5te for \u00e5 overv\u00e5ke naturmilj\u00f8ene p\u00e5 bred basis.<br \/>\npersistente organiske forbindelser, rovfugl, TOV, egg, overv\u00e5kning, DDT, PCB, bromerte flammehemmere, perfluoralkylstoffer, kvikks\u00f8lv, eggskallfortynning, Norge, persistent organic pollutants, birds of prey, eggs, monitoring, DDT, PCB, brominated flame retardants, perfluorinated organic substances, mercury, eggshell thinning, Norway<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"_searchwp_excluded":"","_id":"","_status":"PUBLISHED","_sync_date":"2026-06-29 14:45:16","footnotes":""},"nva_tax_category":[1055],"class_list":["post-94990","nva_publication","type-nva_publication","status-publish","hentry","nva_tax_category-report"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/94990","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication"}],"about":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/nva_publication"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/94990\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":94991,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/94990\/revisions\/94991"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=94990"}],"wp:term":[{"taxonomy":"nva_tax_category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_tax_category?post=94990"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}