Skogens helsetilstand p\u00e5virkes i stor grad av klima og v\u00e6rforhold, enten direkte ved t\u00f8rke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet p\u00e5virker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede \u00f8kningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gj\u00f8r invaderende skadegj\u00f8rere, b\u00e5de allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler p\u00e5 begge er omtalt i foreliggende rapport.<\/p>\n
I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeoverv\u00e5kingen i Norge i 2015:
\n(i)\tOverv\u00e5king av skogens helsetilstand p\u00e5 de landsrepresentative flatene.
\n(ii)\tSkog\u00f8kologiske analyser og m\u00e5linger av luftkjemi p\u00e5 de intensive overv\u00e5kingsflatene.
\n(iii)\tBarkbilleoverv\u00e5king og analyse av klimaeffekter.
\n(iv)\tImport skadegj\u00f8rere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter.
\n(v)\tOverv\u00e5king av askeskuddsyke.
\n(vi)\tAndre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015.<\/p>\n
Skogoverv\u00e5kingen p\u00e5 de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader p\u00e5 gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Siden 2007 har kronetettheten likevel \u00f8kt hos begge treslagene mens trenden har v\u00e6rt motsatt i ICP Forests\u2019 nettverk. Det var lite misfarging p\u00e5 gran og furu og f\u00e5 skader p\u00e5 furu i 2015, mens bj\u00f8rk, som tidligere, hadde flest skader av alle unders\u00f8kte treslag. Det ble ellers registrert f\u00e5 spesielle skader p\u00e5 skog i 2015.<\/p>\n
Konsentrasjon og atmosf\u00e6risk avsetning av b\u00e5de svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og niv\u00e5et av bakken\u00e6rt ozon var ogs\u00e5 lave i Norge i 2015. Ozonniv\u00e5ene er i stor grad styrt av v\u00e6rforholdene og vil derfor kunne oppvise store \u00e5rlige variasjoner. Kjemiske analyser p\u00e5 de intensive skogoverv\u00e5kings-flatene i\tNorge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i niv\u00e5er av svovelkomponenter b\u00e5de i luft, nedb\u00f8r og jordvann som f\u00f8lge av store utslippsreduksjoner i Europa.<\/p>\n
Overv\u00e5kingsflata p\u00e5 S\u00f8rlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere \u00e5r de h\u00f8yeste nitrogen- og svovelverdier i barn\u00e5lene i 2015. Verdiene hadde \u00f8kt i forhold til 2013 og var p\u00e5 det h\u00f8yeste niv\u00e5et siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at b\u00e5de
\ntilf\u00f8rselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. P\u00e5 de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre n\u00e6ringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger.<\/p>\n
Vegetasjonsanalyser p\u00e5 den intensive skogoverv\u00e5kingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har \u00f8kt siden 1999, mens flere andr mosearter har g\u00e5tt tilbake. \u00d8kt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er ogs\u00e5 dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedb\u00f8rrike h\u00f8ster har gjort vekstsesongen lengre.<\/p>\n
Resultatene fra granbarkbilleoverv\u00e5kingen i 2015 viste en moderat \u00f8kning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot \u00f8kende barkbillemengder i Tr\u00f8ndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne \u00f8kningen er mest markert i t\u00f8rre og varme \u00e5r. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperatur\u00f8kningen kan f\u00f8re til at granbarkbillen f\u00e5r to generasjoner per sommer i stedet for \u00e9n s\u00e5 langt nord som Tr\u00f8ndelag, noe
\nsom kan gi en markert \u00f8kning i antall angrep p\u00e5 st\u00e5ende tr\u00e6r…<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"_acf_changed":false,"_searchwp_excluded":"","_id":"","_status":"PUBLISHED","_sync_date":"2026-06-26 13:20:00","footnotes":""},"nva_tax_category":[1055],"class_list":["post-95056","nva_publication","type-nva_publication","status-publish","hentry","nva_tax_category-report"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/95056","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication"}],"about":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/nva_publication"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/95056\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":95057,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_publication\/95056\/revisions\/95057"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=95056"}],"wp:term":[{"taxonomy":"nva_tax_category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nilu.gnist.dev\/en\/wp-json\/wp\/v2\/nva_tax_category?post=95056"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}