Fra NILUs Ärsmagasin 2011: Den Þkende bruken av nanopartikler innenfor industrielle prosesser og forbrukerprodukter reiser spÞrsmÄl om sikkerhet. For Ä gjÞre verden litt tryggere, utvikler NILUs helseeff ektlaboratorium metoder for Ä fi nne ut mer om de toksiske eff ektene av nanopartikler. Anna Huk er en av de nyankomne forskerne.
Av Sonja Grossberndt, NILU
â Nanopartikler, og sĂŠrlig konstruerte nanopartikler, er et hett tema, sier Anna Huk, doktorgradsstudent pĂ„ NILU. Partiklene blir nĂ„ brukt i mange ulike industrielle prosesser og forbrukerprodukter, men forskerne er seg imellom fortsatt ikke enige nĂ„r det gjelder hvor farlige partiklene potensielt kan vĂŠre. EU har strengere regler nĂ„r det gjelder bruk av nanopartikler enn for eksempel USA, men fortsatt produseres det store mengder kosmetikk og matvarer ved hjelp av nanopartikler. De fordelaktige egenskapene, som for eksempel den antibiotiske karakteren, gjĂžr dem veldig gunstige, fortsetter Huk.
Omfattende opplĂŠring
Hun har nylig satt i gang med doktorgradsutdannelsen sin som Marie Curie Action-stipendiat innenfor EU-prosjektet NanoTOES (Nano tecnology: training of Experts in Safety). Prosjektet stÞtter 11 doktorgradsstudenter og to postDocs som gjennomgÄr en omfattende opplÊring for Ä bli eksperter innenfor nanosikkerhet.
â Det er viktig Ă„ ha eksperter som kan foreta en omfattende risikovurdering av nanopartikler, bĂ„de nĂ„r det gjelder produksjon og bruk, hva som skjer nĂ„r partiklene havner i miljĂžet, og til syvende og sist de mulige eff ektene partiklene kan ha pĂ„ menneskers helse, forklarer Anna Huk. Det er her hun kommer inn i bildet.
Omfattende forskning
I NILUs helseeff ektlaboratorium har Anna Huk funnet avansert utstyr til forskningen sin. Ved bruk av den sÄkalte kometmetoden undersÞker hun skader som nanopartikler kan forÄrsake pÄ menneskelig DNA. Metoden hjelper henne med Ä oppdage DNA-skader ved Ä visualisere dem.
â Etter at DNA-et har blitt trukket ut av cellekjernen, trekker elektroforeseprosessen det skadde DNA-et bort fra nĂžstet av uskadde DNA-trĂ„der. Under mikroskopet vises det en komet med hale â de uskadde DNA-trĂ„dene som komet og de skadde som hale. Ved hjelp av et lasers kanningsmikroskop undersĂžker vi ogsĂ„ om ulike nanopartikler kan krysse cellemembranen, gĂ„ inn i cellekjernen og skade DNA-et, forklarer Huk.
Hun studerer ogsÄ hvordan karakteriseringen av nanopartikler endrer seg etter at partiklene er blitt tatt opp i kroppen. Endrer for eksempel menneskelige proteiner form, stÞrrelse eller overfl ate av nanopartikler? Og hvilke eff ekter har disse endringene pÄ menneskelige celler? In vitro-studier med menneskelige nyreceller skal gi svar pÄ disse spÞrsmÄlene.
Omfattende kommunikasjon
Anna Huk er veldig fornĂžyd med arbeidet sitt. Nytt utstyr skal hjelpe henne med Ă„ modifi sere gamle metoder som tidligere har blitt brukt innenfor analyse av tradisjonelle kjemiske substanser. NĂ„ skal hun anvende disse metodene for Ă„ analysere nanopartikler.
â I arbeidet mitt er jeg hovedsakelig fokusert pĂ„ nanosĂžlv, et stoff som fi nnes i kosmetikk og andre forbruksprodukter, som elektronisk utstyr og klĂŠr, forklarer hun. Mye arbeid ligger foran henne. EkstraopplĂŠring i sammenheng med Marie Curie Action-programmet skal hjelpe henne til Ă„ utvikle ferdigheter og fĂ„ mer kunnskap om risikovurdering av nanopartikler. Dette omfatter ogsĂ„ opplĂŠring innenfor kommunikasjon.
â Det er viktig Ă„ kommunisere risiko og fordeler ved nanopartikler pĂ„ en balansert mĂ„te. Folk er ofte redde for de nye teknologiene og vet lite om nanosikkerhet. Det er dette som er mitt fremtidige aktivitetsomrĂ„de, sier Huk. Men det fi nnes fortsatt mange usikkerhetsmomenter og ukjente faktorer som krever videre forskning.
â Vi bĂžr lĂŠre av historien. Ta for eksempel nikotin â folk rĂžykte i mange tiĂ„r fĂžr det ble pĂ„vist at det forĂ„rsaker kreft. NĂ„ trenger nanopartikler vĂ„r udelte oppmerksomhet. Med omfattende og helhetlig forskning kan vi ligge i forkant og fi nne ut hvor giftige nanopartikler er, fĂžr de forĂ„rsaker skader pĂ„ miljĂžet og vĂ„r helse, avslutter Anna Huk.