Oppdatert 2. april: AtmosfĂŠreforskerne pĂ„ NILU â Norsk institutt for luftforskning varsler om at ozonlaget over Norge kan bli sjeldent tynt i pĂ„ska. Det skyldes et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis, som nĂ„ har beveget seg inn over Skandinavia.
â NĂ„ kommer det arktiske ozonhullet pĂ„ besĂžk til oss i Skandinavia, forteller seniorforsker Georg H. Hansen ved NILUs avdeling for atmosfĂŠre og klima. â Fra sĂžndag 5. april vil vi trolig ha noksĂ„ lave ozonverdier over store deler av Norge. Hvis du er et sted med bĂ„de fint vĂŠr og mye snĂž er det viktig Ă„ smĂžre seg godt med solkrem, ellers kan du fort bli solbrent.
Fra 31. mars til 3. april vil hullet stort sett ligge over Nord-Skandinavia, men fra og med fredag 3. april kommer det innover Vestlandet og dekker det aller meste av Norge. Slik varselet fra NASA/Goddard Space Flight Center (under) ser ut nÄ vil ozonverdiene vÊre ned mot 230 Dobson-enheter (Dobson Units, DU), mot normalt rundt 400 for denne tiden av Äret.
â Det er veldig lavt, sier Hansen. â NĂ„r det er mindre enn 250 DU ozon, blir UV-strĂ„lingen like sterk som pĂ„ sommeren om det er sol og fint vĂŠr. Dersom varselet for Ăžvrig holder stikk, kommer ozonhullet til Ă„ trekke seg tilbake igjen fra 7. april, men det vil fortsatt gjĂžre seg gjeldende over Nord-Norge. I mellomtiden er det viktig Ă„ smĂžre seg godt med solkrem dersom du skal oppholde deg i sola, sĂŠrlig om det i tillegg er snĂž der du er eller om du ferdes pĂ„ sjĂžen.
SvĂŠrt lave ozonverdier for Ă„rstiden
Hansens kollega Ann Mari FjĂŠraa bekrefter dette.
â LĂžrdag 29. mars i Ă„r var ozonverdiene mĂ„lt ved NILUs mĂ„leinstrument for totalozon i Ny-Ă
lesund nede pĂ„ ca. 250 DU, mot nĂŠrmere 450 DU i fjor. De siste dagene ser vi at nedgangen har fortsatt, forteller FjĂŠraa. â Mandag 31. mars viste mĂ„lingene fra Ny-Ă
lesund kun 229 DU. Normalen for denne tiden av Ă„ret ligger pĂ„ mellom 370 og 430 Dobson-enheter, sĂ„ ozonverdiene i Ny-Ă
lesund er veldig lave nÄ.
For Ä kunne se hva disse lave verdiene kommer av, trenger forskerne vertikale profiler av ozonfordelingen gjennom atmosfÊren. Disse mÄles ved hjelp av ozonsonder, der et ozonmÄleinstrument samt meteorologiske sensorer plasseres pÄ en ballong som slippes fra bakken og stiger opp til 30 km hÞyde. Alternativt kan man mÄle ozonfordelingen med en sÄkalt lidar (lysradar).
Begge instrumenttyper fantes i Norge frem til ca. 2010, men sÄ mÄtte mÄlingene avsluttes pÄ grunn av kutt i bevilgningene. De eneste ozonsondemÄlingene som i dag utfÞres pÄ norsk territorium gjÞres ved det tyske Alfred-Wegener-instituttets (AWI) stasjon i Ny-à lesund. AWI jobber med en detaljert analyse av disse og andre ozonsondemÄlinger i Arktis, og det vil bli spennende Ä se hvilket omfang ozonnedbrytingen i Är har hatt.
Mindre ozon â mer UV-strĂ„ling
Ozon er en gass som er naturlig til stede i jordas atmosfÊre. Ozonet fordeler seg oppover i atmosfÊren, med ca 10% i den delen som er nÊrmest jorden (troposfÊren, fra jordoverflaten og ca. 15 km opp), og de resterende 90% i stratosfÊren. StratosfÊren begynner der troposfÊren slutter, og strekker seg ca. 50 kilometer opp fra bakken. Til sammen kalles dette ozonlaget, og det dekker hele jordkloden i varierende tykkelser og beskytter oss mot skadelig ultrafiolett strÄling fra sola. Det er jordas solkrem.
â Den globale solbeskyttelsen fungerer slik at sollys med en bĂžlgelengde mellom 290 og 320 nanometer absorberes av ozonlaget, sier seniorforsker Tove Svendby. â Dette spekteret av solstrĂ„ling opp til 320 nanometer kalles UV-B, og det er denne strĂ„lingen som gjĂžr at vi blir solbrent. Det er ogsĂ„ denne strĂ„lingen solkremen vi kjĂžper i butikken primĂŠrt beskytter oss mot.
Selv om ozonlaget er tynt for tiden, er det likevel sunt Ä vÊre litt utendÞrs. Nyt vÄrsola, men nyt den med mÄte, og husk solkrem!
