Statoils overvåkingsprogram for Snøhvit. Overvåking av vegetasjon og jord – gjenanalyser i 2013

Petroleumsanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest tar imot naturgass fra feltene Snøhvit, Albatross
og Askeladd i Barentshavet. Her prosesseres og nedkjøles naturgassen til flytende gass
(LNG) for videre distribuering. LNG-anlegget på Melkøya ble startet opp i 2007 og slipper ut
karbondioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom
metan (nmVOC), svoveldioksid (SO2) og hydrogendioksid (H2S) fra energiproduksjon og prosessanlegg.
Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer
ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Utslippene fra LNG-anlegget
er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men
tålegrenseverdiene i arktisk/alpine naturtyper er imidlertid usikre. For å kunne dokumentere
eventuelle effekter av utslipp til luft, ble det i 2006 (før utslipp) etablert et overvåkingsprogram
for vegetasjon og jord i influensområdet fra LNG-anlegget på Melkøya. Grunnlagsundersøkelsen
ble utført samme år, og gjenanalyse ble utført i 2008 og 2013 etter samme metodikk som i 2006.
To overvåkingsområder ble opprettet i 2006, ett med estimert relativt høy avsetning av nitrogen,
nordøst på Kvaløya ved Forsøl og ett område med relativt lav avsetning sør på Kvaløya ved
Stangnes. Områdene er samkjørt med Norsk institutt for luftforskning (NILU) sine overvåkingsstasjoner
for luft- og nedbørskvalitet. Innen hvert område utføres det en integrert overvåking av
vegetasjonens artssammensetning, plantevekst, fotosynteseaktivitet og kjemisk innhold av planter
og jord i to atskilte naturtyper (næringsfattig kreklinghei og bakkemyr).
Vegetasjonen overvåkes i permanent oppmerkede ruter (1m × 1m i arktisk hei og 0,5m × 0,5m
på myr). I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes
høyde og dekning. Plantevekst måles i hvert område på fjellkrekling, etasjemose, rusttorvmose
og brun fargelav. Individene er beskyttet mot beite av rein ved hjelp av skjermer. Undersøkelse
av plantenes vitalitet utføres ved målinger av fotosynteseaktivitet på molte, vanlig duskull, fjellkrekling,
rusttorvmose og laven storvrenge. Lys reinlav/fjellreinlav (reinlav) og rusttorvmose analyseres
for kjemisk innhold, Kjeldahl-nitrogen, tungmetallene bly (Pb), nikkel (Ni) og sink (Zn) og
polyaromatiske hydrokarboner (PAH). Jordprøver fra hver av naturtypene, analyseres for pH,
Kjeldahl-nitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet, basemetning, Pb, Ni og Zn og
PAH. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for skog og landskap
og NILU.
Gjenanalysen av vegetasjonens artssammensetning viste svært få endringer i mengdeforhold
mellom artene fra 2006 til 2013. Endringene skyldes trolig år til år variasjoner. Det ble heller ikke
målt særlige endringer av arter som normalt responderer positivt på nitrogengjødsling, slike som
gress og urter. Lav har gått noe tilbake pga. økt beitepress fra reinsdyr. Det er således ingen
indikasjon på at en eventuell forurensing fra LNG-anlegget på Melkøya skal ha påvirket vegetasjonens
artssammensetning og mengdeforhold mellom arter.
Veksthastighet av fjellkrekling i heia på Forsøl er lavere enn på Stangnes, både i 2008 og 2013,
mens veksthastighet av fjellkrekling på myr er lik på begge lokalitetene. Veksthastigheten av
fjellkrekling i heia på Forsøl har økt fra 2008 til 2013. Det er ingen forskjell mellom veksthastighet
av brun fargelav og etasjemose på de to lokalitetene, mens veksthastigheten for rusttorvmose
er høyest på Forsøl.
Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG-anlegg, forurensing, forsuring, gjødsling, nitrogen, arktisk/alpin vegetasjon, plantevekst, fotosynteseaktivitet, plantekjemi, jordkjemi, polyaromatiske hydrokarboner, LNG plant, pollution,