En viktig milepæl for internasjonalt klimasamarbeid var Konvensjonen om grenseoverskridende luftforurensninger som ble etablert på 1970-tallet.
Den var resultatet av et omfattende arbeid internasjonalt for å skape forståelse for at luftforurensningen kunne spres over landegrensene og gi negative effekter i andre land. Arbeidet ble ledet av NILU, som fremdeles har en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid om regional og global luftkvalitet:
EMEP
NILU har siden begynnelsen av 70-tallet fungert som et kjemisk koordinerende senter under det europeiske overvåknings- og evalueringsprogrammet (EMEP). Datainnsamling fra et så langt tidsrom gir en unik mulighet til å se historiske endringer i type og mengde forurensning, og hvordan forurensning transporteres i atmosfæren på tvers av landegrensene.
NILU koordinerer de kjemiske målingene i EMEP-programmet, i tillegg til å utvikle målestrategi, anbefale metodikk og bidra med opplæring og støtte til medlemslandene.
NILU kvalitetssikrer og lagrer alle data som mottas fra de over 40 landene som deltar i programmet (www.emep.int).
GAW
NILU støtter World Meteorological Organizations program Global Atmosphere Watch (GAW). NILU-forskere er representert i flere av programmets vitenskapelige rådgivende grupper, i tillegg til at instituttet er vert for World Data Centre for Aerosols og World Data Centre for Reactive Gases. Zeppelinobservatoriet er en av de mest sentrale globale GAW-stasjonene.
AMAP
NILU deltar aktivt i flere aktiviteter som støtter Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) – en av seks arbeidsgrupper under Arktisk Råd.
Transport av forurensning til Arktis har vært et tema siden starten av 1980-tallet. Man trodde lenge at Arktis var for langt fra forurensningskildene til at man kunne ha vesentlige negative konsekvenser der. I dag vet vi at arktiske økosystemer er særlig følsomme for forurensning, og at transport gjennom atmosfæren bringer med seg både miljøgifter, partikler og klimagasser nordover.