Den internasjonale ozondagen 16. september: Rundt juletider i 2020 lÄ ozonlaget an til Ä bli tynt. SÄ endret vÊret seg, og ozonlaget la pÄ seg igjen. PÄ lang sikt er det pÄ bedringens vei.
Et tynnere ozonlag fÞrer til at stÞrre doser skadelig UV-strÄling fra sola slipper gjennom og ned til jordas overflate. Jo mer av UV-strÄlingen som slipper gjennom, jo stÞrre fare er det for at bÄde mennesker, dyr og planter tar skade av strÄlingen.
NILU overvÄker ozonlaget over Norge
NILU overvÄker ozonlaget i atmosfÊren og UV-strÄlingen som treffer bakken. Dette gjÞr de pÄ oppdrag fra MiljÞdirektoratet. Funnene oppsummeres i en rapport som publiseres hvert Är. NILU mÄler ozon pÄ Kjeller utenfor Oslo, pÄ AndÞya og i Ny-à lesund pÄ Svalbard. Dessuten overvÄkes ozonlaget pÄ Trollhaugenobservatoriet i Antarktis, der det hvert Är fortsatt oppstÄr et ozonhull. MÄlingene sammenliknes i tillegg med satellittdata.
Les rapporten “Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation: Annual Report 2021“.
VÊret varierer og pÄvirker ozonnivÄet
Ozoninnholdet i stratosfÊren blir i stor grad pÄvirket av vÊrforholdene hÞyt oppe. Mens det ved Ärsskiftet 2019/2020 etablerte seg en sterk og stabil polar virvel med den stÞrste ozonnedbrytingen i nord noensinne som fÞlge, var virvlene i de to pÄfÞlgende vintrene mere kortvarige. Dermed ble ozonforholdene vÄren 2021 og 2022 tilnÊrmet normale, dvs. et tykt ozonlag og tilsvarende lav UV-strÄling frem til mai mÄned.
Ozonlaget har stabilisert seg etter 90-tallet
Den langsiktige trenden viser at fra 1979 til 1997 ble det mindre og mindre ozon i stratosfĂŠren over Norge. Dette samsvarer med den globale trenden for denne tidsperioden, som skyldtes utslipp av ozonĂždeleggende stoffer.
Fra 1998 til 2021 har vi sett effekten av at disse stoffene har blitt faset ut. OzonnivĂ„ene over Norge viser ingen signifikant trend i denne perioden â ozonlaget har altsĂ„ ikke fortsatt Ă„ bli tynnere.
Framover forventes det at ozonlaget vil legge pĂ„ seg igjen. PĂ„ den nordlige halvkule vil tykkelsen pĂ„ ozonlaget vĂŠre tilbake pĂ„ 1980-nivĂ„et en gang pĂ„ 2030-tallet. Over Antarktis er ozonhullet stĂžrre, sĂ„ her er det forventet at ozonlaget kan “friskmeldes” omkring 2060.
â Dette er imidlertid ogsĂ„ avhengig av den videre utviklingen av klimaet, forklarer seniorforsker Georg H. Hansen ved NILU. â Det er fordi oppvarmingen i troposfĂŠren, dvs. det nederste luftlaget, medfĂžrer en tilsvarende nedkjĂžling av hĂžyere luftlag â inkludert stratosfĂŠren. Det kan, i hvert av de nĂŠrmeste 20-30 Ă„rene, fĂžre til hyppigere episoder med stabil polarvirvel, stratosfĂŠreskyer og ozonnedbryting.
UV-strÄling avhenger av bÄde ozonnivÄ og skyer
Ozonlaget beskytter oss mot farlige UV-strÄler fra sola. Endringer i ozoninnholdet vil kunne pÄvirke hvor mye UV-strÄling som nÄr oss pÄ bakken. Men det er ogsÄ stor forskjell pÄ solskinnsdager og dager med tykt skydekke.
PÄ Kjeller utenfor Oslo var den samlede UV-strÄlingen i 2021 den fjerde hÞyeste som er mÄlt. PÄ AndÞya var det motsatt. Her var det mange skyfulle dager, noe som gjorde at UV-strÄlingen i 2021 var godt under gjennomsnittet.
