I 50 Är har Lilly Stanescu i Vatnedalen i Aust-Agder tatt nedbÞrsprÞver for NILU. De fÞrste 20 Ärene tok hun daglige prÞver, senere ble det ukentlig. Alle prÞvene har hun sendt til NILU pÄ Kjeller for videre analyse, sammen med et skjema som viser ukentlig samlet nedbÞrsmengde.
â Lilly Stanescu er en av vĂ„re aller lengst «ansatte», forteller Kjersti TĂžrnkvist, avdelingsdirektĂžr for NILUs avdeling for mĂ„le- og instrumentteknologi. â Innsatsen hennes er helt uvurderlig. Vi kunne ikke hatt sĂ„ god oversikt over luftforurensningen i Norge uten innsatsen til Lilly og de andre stasjonsholderne.
Norsk nettverk av bakgrunnsstasjoner
Fra Birkenes i sÞr til Svanvik og Ny-à lesund i nord har NILU et nettverk av sÄkalte bakgrunnsstasjoner (https://nilu.gnist.dev/forskning/miljovervakning/). Via dem overvÄker instituttet atmosfÊriske tilfÞrsler og sammensetning, klimadrivere, ozonlaget og UV-strÄling.
Bakgrunnsstasjonene stĂ„r gjerne i nĂŠrheten av gĂ„rder eller smĂ„bruk, og det er de som bor der som utfĂžrer de daglige mĂ„lingene. De kalles stasjonsholdere, og mottar et honorar for arbeidet â en jobb som gjerne gĂ„r i arv fra generasjon til generasjon.
MĂ„let med bakgrunnsstasjonene er Ă„ finne ut hvilke ulike typer forurensninger som befinner seg i lufta over Norge. SĂŠrlig viktig er mĂ„ling av forurensningen som fĂžres hit med vĂŠr og vind â sĂ„kalt langtransport. Derfor stĂ„r ogsĂ„ stasjonene plassert slik at de pĂ„virkes minst mulig av lokale utslippskilder.
Lang og tro tjeneste
IngeniÞr Rolf Haugen pÄ NILU har hatt det faglige ansvaret for driften av bakgrunnsstasjonen Vatnedalen. Han har blitt godt kjent med Lilly i lÞpet av de 30 Ärene han selv har jobbet pÄ NILU.
â Oppgaven Lilly pĂ„tok seg for 50 Ă„r siden, og som hun samvittighetsfullt og nĂžyaktig har utfĂžrt dag etter dag, vitner om evne og vilje til oppofrelse og forsakelse. Vi er dypt takknemlige for hennes innsats i alle disse Ă„rene, sier han.
NÄ har Rolf nettopp vÊrt pÄ besÞk igjen, denne gangen for Ä overrekke en gravert krystallvase og blomster til Lilly Stanescu som takk for lang og tro tjeneste. Det blir kanskje siste gang han er innom, for bakgrunnsstasjonen i Vatnedalen skal legges ned. Men 80 Är gamle Lilly skulle selv gjerne fortsatt litt til!
â MĂ„lebehovene har endret seg med tiden, forteller Rolf. â Da Lilly begynte Ă„ ta mĂ„linger for oss tilbake pĂ„ 70-tallet var det sur nedbĂžr, fiskedĂžd og Ăždelagt skog som resultat av luftforurensning fra kontinentet vi var mest opptatte av. Det fĂžlger vi fortsatt med pĂ„, men det er heldigvis ikke et like stort problem lenger.
Del av stort internasjonalt arbeid
I rollen som stasjonsholder siden 1973 har Lilly vÊrt del av det arbeidet som til slutt resulterte i FNs konvensjon om langtransportert, grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP-konvensjonen). Konvensjonen var resultatet av et omfattende internasjonalt arbeid for Ä skape forstÄelse for at luftforurensning kan spres over landegrensene og gi negative effekter i andre land.
OvervÄkingen av luft- og nedbÞrsinnhold av svovel startet i 1972, som en del av et omfattende forskningsprosjekt for Ä studere hvordan sur nedbÞr pÄvirker skog og fisk (SNSF-prosjektet). Prosjektet ble senere innlemmet i det nasjonale overvÄkingsprogrammet til MiljÞdirektoratet, samt i det europeiske programmet EMEP (se faktaboks) og flere andre internasjonale nettverk.
I begynnelsen var det, som nevnt, mest fokus pÄ Ä studere tilfÞrselen av sur nedbÞr fra Europa. Etter hvert ble overvÄkningsprogrammet utvidet til Ä omfatte ogsÄ andre miljÞtemaer, som overgjÞdsling, bakkenÊrt ozon, stratosfÊrisk ozon og UV, partikler, miljÞgifter og klima.
Lange tidsserier er «arvesÞlv»
Utslipp i Europa er fortsatt hovedÄrsaken til sur nedbÞr i Norge. 90% av svovelen som avsettes her fÞres hit fra andre land. Nitrogen stammer i stÞrre grad fra nasjonale utslipp, blant annet landbruk, men mer enn 70% av nitrogenet er langtransportert.
IfÞlge beregninger gjort av NILU var tilfÞrslene av svovel til Norge i 1980 pÄ ca. 200 000 tonn. Tilsvarende tall for 2020 var ca. 40 000 tonn, eller en nedgang pÄ rundt 80 prosent.
Siden NILUs bakgrunnsstasjoner er spredd over hele landet, fÄr forskerne god oversikt over variasjoner mellom de ulike landsdelene. I tillegg til svovel og nitrogen mÄles en lang rekke andre komponenter. MÄledata over lang tid kan brukes til Ä fange opp nye miljÞutfordringer, og for Ä se pÄ forurensningene i ulike sammenhenger. Et eksempel er hvordan partikler pÄvirker bÄde helse og klima.
â At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 70-tallet er ekstremt viktig for Ă„ kunne fĂžlge med pĂ„ trender og utvikling, avslutter avdelingsdirektĂžr Kjersti TĂžrnkvist. â Disse lange tidsseriene er «arvesĂžlvet» vĂ„rt, og mye av dette kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne vĂ„re for.
