Miljøgifter i fisk og zooplankton i Mjøsa, 2012

Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD), PCB, DDT med nebrytningsprodukter,
dioksiner, klorerte parafiner, perfluorerte stoffer og kvikksølv er analysert i prøver av fisk (ørret, lågåsild og
krøkle) og zooplankton (Mysis relicta) fra Mjøsa, 2012. Resultatene er sammenliknet med tidligere data fra Klifs
overvåkningsprogram, samt data fra andre forsknings- og overvåkningsprosjekter. Siden midten av 2000-tallet har
det vært en betydelig reduksjon i konsentrasjonene av flammehemmerene PBDE og HBCD i fisk og zooplankton.
Konsentrasjonene av PBDE i lågåsild er på omtrent samme nivå som i 1993 og 1995, dvs. før de store lokale
utslippene startet. Reduksjonen skyldes trolig i hovedsak at bruken av PBDE ved en tekstilbedrift ved
Lillehammer opphørte i 2003. Midlere konsentrasjon av dioksiner og dioksinliknende PCB i ørret (2,5 kg) var 2,6
pg TE/kg våtvekt, dvs. under omsetningsgrensen på 6,5 pg TE/kg våtvekt. Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk
har gått betydelig ned siden de høye nivåene på 1960- og 1970-tallet, men for ørret kan det registreres en økning
på omlag 50 % i 2006–2012 sammenliknet med data fra de foregående ti år. For ørret er det overveiende
sannsynlig at kvikksølvkonsentrasjonen overskrider omsetningsgrensen på 0,5 mg for fisk større enn 55 cm eller
1,9 kg.