Intensiv skogovervåking i 2004. Resultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norge

I 2004 ble 8 flater i Norge intensivt overvåket for å følge utviklingen av skogøkosystemet.
Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del
av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800
flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle
tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive
skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosytemet.
Resultater fra overvåkingen i 2004 presenteres i denne rapporten.
Trærnes kronetetthet avtok noe på flatene på Sørvestlandet mens den økte i Nord-Norge.
Gjennomsnittet viste derfor ingen endring i kronetetthet for Level 2 flatene. Kronefarge for
gran er imidlertid blitt noe dårligere over hele landet siden 2003 med en større andel misfargede
trær. Med unntak av Hurdal og Osen ser det ut til at grantrærne på flatene i Sør-Norge
har noe redusert helsetilstand. Denne tendensen ble bare observert for Østlandet på skogoppsynets
flater. De høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser er fortsatt
lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60–
90 % de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av
nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang
de siste ti åra. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og
her har vi ikke klart å påvise noen klare trender. Det ble ikke observert overskridelser av grenseverdien
for ozoneksponering av vegetasjonen i 2004. Graset smyle har økt i mengde på alle
tre overvåkingsfeltene på Østlandet de siste fem åra. På Kårvatn i Møre og Romsdal var det
en tilbakegang. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en
viktig indikatorart.
Vi har ikke klare beviser på at skogen i Norge er direkte eller indirekte skadet av langtransporterte
luftforurensninger. I Norge er luftforurensninger og aluminiumsforbindelser i jordvann
observert med lavere konsentrasjoner enn grenseverdier for skadelige effekter. Sulfatkonsentrasjoner
i jordvann er betydelig påvirket av langtransportert svoveltilførsel, men foreløpig
tyder det ikke på at skogen er blitt merkbart skadet. Nitrogendeposisjon har trolig ført
til økt tilvekst i skog i Norge mens redusert tilvekst grunnet sulfatdeposisjon er vanskelig å
påvise i Norge. Virkningen av Nitrogen- og Sulfatdeposisjon på trærs tilvekst motvirker hverandre,
slik at en negativ effekt av sulfatdeposisjon på tilvekst likevel ikke kan utelukkes. Det
er likevel betydelige forskjeller i observerte målinger mellom flatene, og disse forskjellene
kan også tilskrives geologiske, klimatiske, topografiske og skoglige forhold i tillegg til de
langtransporterte forurensninger.