Publikasjoner

Size, charge and stabilizer depended genotoxicity of nanosilver. NILU F

Huk, A.; Izak, E.; Duschl, A.; Dusinska, M.

SK-1401 Mongstad. Spredningsberegninger. NILU OR

Tønnesen, D.; Berglen, T.F.

Norsk Institutt for luftforskning (NILU) har gjort spredningsberegninger av utslipp til luft fra skorstein SK-1401 på Mongstad. Spredning av, CO2 og SO2 er beregnet og analysert. Det er også gjort en vurdering knyttet til helse- og miljøeffekter inkludert levetid/nedbrytningstid for de aktuelle utslippskomponentene. De beregnede konsentrasjonene har blitt sammenholdt med eksisterende bakgrunnskonsentrasjoner og sammenlignet med gjeldende grenseverdier. For det definerte Worst Case utslippscenariet vil grenseverdi for timemidlet SO2-konsentrasjon kunne overskrides. En alternativ utforming av utslippet er beregnet, maksimalkonsentrasjonen for denne utformingen er 2/3 lavere enn opprinnelig Worst Case og overskrider ikke grenseverdien.

Skadelige mengder av dette kjemikaliet lekker ut av mat- og drikkeemballasje

Skal kartlegge metan-utslipp over hele kloden: – Spennende

Fjæraa, Ann Mari (intervjuobjekt); Røise, Martin Braathen (journalist)

Skipsopphugging slipper miljøgifter ut i lufta.

Solbakken, C.F.

Skogbrann herjer i Chile: – Hjerteskjærende å se

Kaiser, Johannes (intervjuobjekt); Tangen, Eivind (journalist)

Skogbranner herjer: – Den eneste trygge løsningen

Evangeliou, Nikolaos; Samset, Bjørn Hallvard (intervjuobjekter); Zander, Ines Margot (journalist)

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2012. Rapport fra Skog og landskap, 12/13

Timmermann, V.; Solheim, H.; Clarke, N.; Aas, W.; Andreassen, K.

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2014. NIBIO rapport, vol. 1, nr. 15

Timmermann, V.; Andreassen, K.; Clarke, N.; Solheim H.; Aas, W.

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2016. NIBIO rapport, vol. 3, nr. 107

Timmermann, V.; Andreassen, K.; Clarke, N.; Flø, D.; Magnusson, C.; Nordbakken, J-F.; Røsberg, I.; Solheim H.; Thunes, K. H.; Wollebæk, G.; Økland, B.; Aas, W.

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2018

Timmermann, Volkmar; Andreassen, Kjell; Brurberg, May Bente; Børja, Isabella; Clarke, Nicholas; Flø, Daniel; Jepsen, Jane Uhd; Kvamme, Torstein; Nordbakken, Jørn-Frode; Nygaard, Per Holm; Pettersson, Martin; Solberg, Sverre; Solheim, Halvor; Talgø, Venche; Vindstad, Ole Petter Laksforsmo; Wollebæk, Gro; Økland, Bjørn; Aas, Wenche

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018;
(v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….

NIBIO

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2020.

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid.
I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne.
Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag.
Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep.
Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene.
De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring.
I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....

NIBIO