Publikasjoner

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2024

Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning.
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep.
Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer:
1. Landsrepresentativ skogovervåking;
2. Intensiv skogovervåking;
3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder;
4. Overvåking av fremmede trelevende insekter;
5. Almesyken sprer seg til nye områder;
6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke;
7. Andre spesielle skogskader i 2024.

NIBIO

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2022

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2022 og trender over tid for følgende temaer:
(i) Landsrepresentativ skogovervåking;
(ii) Intensiv skogovervåking;
(iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark;
(iv) Barkbilleovervåkingen;
(v) Furuvednematode;
(vi) Askeskuddsyke;
(vii) Andre spesielle skogskader i 2022.

NIBIO

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2020.

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid.
I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne.
Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag.
Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep.
Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene.
De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring.
I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....

NIBIO

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2018

Timmermann, Volkmar; Andreassen, Kjell; Brurberg, May Bente; Børja, Isabella; Clarke, Nicholas; Flø, Daniel; Jepsen, Jane Uhd; Kvamme, Torstein; Nordbakken, Jørn-Frode; Nygaard, Per Holm; Pettersson, Martin; Solberg, Sverre; Solheim, Halvor; Talgø, Venche; Vindstad, Ole Petter Laksforsmo; Wollebæk, Gro; Økland, Bjørn; Aas, Wenche

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018;
(v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….

NIBIO

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2016. NIBIO rapport, vol. 3, nr. 107

Timmermann, V.; Andreassen, K.; Clarke, N.; Flø, D.; Magnusson, C.; Nordbakken, J-F.; Røsberg, I.; Solheim H.; Thunes, K. H.; Wollebæk, G.; Økland, B.; Aas, W.

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2014. NIBIO rapport, vol. 1, nr. 15

Timmermann, V.; Andreassen, K.; Clarke, N.; Solheim H.; Aas, W.

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2012. Rapport fra Skog og landskap, 12/13

Timmermann, V.; Solheim, H.; Clarke, N.; Aas, W.; Andreassen, K.

Skogbranner herjer: – Den eneste trygge løsningen

Evangeliou, Nikolaos; Samset, Bjørn Hallvard (intervjuobjekter); Zander, Ines Margot (journalist)

Skogbrann herjer i Chile: – Hjerteskjærende å se

Kaiser, Johannes (intervjuobjekt); Tangen, Eivind (journalist)

Skipsopphugging slipper miljøgifter ut i lufta.

Solbakken, C.F.

Skal kartlegge metan-utslipp over hele kloden: – Spennende

Fjæraa, Ann Mari (intervjuobjekt); Røise, Martin Braathen (journalist)

Skadelige mengder av dette kjemikaliet lekker ut av mat- og drikkeemballasje

SK-1401 Mongstad. Spredningsberegninger. NILU OR

Tønnesen, D.; Berglen, T.F.

Norsk Institutt for luftforskning (NILU) har gjort spredningsberegninger av utslipp til luft fra skorstein SK-1401 på Mongstad. Spredning av, CO2 og SO2 er beregnet og analysert. Det er også gjort en vurdering knyttet til helse- og miljøeffekter inkludert levetid/nedbrytningstid for de aktuelle utslippskomponentene. De beregnede konsentrasjonene har blitt sammenholdt med eksisterende bakgrunnskonsentrasjoner og sammenlignet med gjeldende grenseverdier. For det definerte Worst Case utslippscenariet vil grenseverdi for timemidlet SO2-konsentrasjon kunne overskrides. En alternativ utforming av utslippet er beregnet, maksimalkonsentrasjonen for denne utformingen er 2/3 lavere enn opprinnelig Worst Case og overskrider ikke grenseverdien.